Østersjøen rundt.
Side 1
Side 1: Gjøvik - Louhi
Side 2: Louhi - St. Petersburg
Side 3: St. Petersburg
Side 4: St. Petersburg - Polen
Side 5: Tyskland og hjem del I
Side 6: Epilog. Tyskland og hjem del II

Akkurat når ideen om å kjøre Østersjøen rundt dukket opp første gang er litt usikkert, men ideen har fra min side vært der lenge. Etter at broen mellom Sverige og Danmark ble bygget er det jo også mulig å kjøre rundt hele sjøen uten å måtte ta båt. For motorsykler skal kjøres, ikke fraktes...
I 2011 begynte ideen å ta mer konkrete former, og det ble bestemt at turen skulle gå i 2012. Vinteren ble brukt til planlegging og forberedelser. For en fergefri tur måtte vi også innom Russland og det krever litt mer enn å reise i resten av Europa. Visum til Russland ble skaffet gjennom Privjet som også ordnet hotell til oss i St. Petersburg. Dette var det eneste konkrete målet på turen der det også var bestilt overnatting på forhånd. Planen ellers var å campe i lavvo der vi fant det for godt.
I løpet av kvelden 20. juli samlet vi oss på Gjøvik. Det som opprinnelig var fem menn i sin beste alder var blitt til fire ved starten. Vi fire var Tommy på Transalp 700, Sigbjørn på GS 1200 Adventure, Ole Kristian på Pan European med sidevogn og jeg, Baard på F 800 GS. Fire mann på to Honda og to BMW.
Lørdag morgen startet vi friskt med mål om å komme langt opp i Sverige. Planen var å kjøre med klokka samt å ta to lange etapper for å kunne kjøre inn i Russland på mandag. Været var med oss og etter en noe treg start med for mange pauser fikk vi opp tempoet og nådde Lycksele etter 82 mil.
Første dag kjørte vi 825 km.
Nord i Sverige er kveldene lange og lyse, vi fant en campingplass og slo opp lavvoene for første gang. Turen har startet. Neste dag trillet vi videre nord og østover. I Happaaranda var Sverige slutt, Finland neste. På vei mot Kuusamo hadde GPS'en ledet oss inn på en fin grusvei, slikt er fin bonus på en lang tur. De nordfinske veiene var ellers fine og vi nådde dagens mål i Kuusamo, ny camping. Vi var nå omtrent 5 mil fra russergrensa, litt spent på hva neste dag ville bringe.
Andre dag kjørte vi 698 km.
Før vi forlot Kuusamo handlet vi godt med mat og tok ut en passe sum rubler som vi sikkert kom til å få bruk for. Veien mor grensa var som de andre veiene i Finland helt grei med asfalt og furuskog ved siden av. På grensa var det ikke andre reisende og vi ble sjekket ut av Finland og trillet noen hundre meter videre over til Russland. Først passkontroll, så grensekontroll. Syklene måtte importeres midlertidig, vi måtte vise pass med visum, vognkort, grønt kort og fylle ut diverse skjemaer. Russerne var vennlige og hjalp oss og etter en drøy time var vi klare. Russerne viste tydelig interesse for sidevogna og tok bilder av den. Senere forstod vi hvorfor. Etter å ha vist pass ennå en gang slapp vi forbi den siste porten og var klar for russiske veier. Men hvilken vei. Et spor med løs sand og store steiner. Vi har kjørt på dårlige veier før vi, så det var bare å sette passe fart. Etter et par mil kom vi til neste kontrollpost med låst port og måtte vise pass ennå en gang. Det var fremdeles i orden og vi slapp også gjennom denne kontrollen. Men ble veien noe bedre – nei! Været var bra og vi hadde alt vi trengte så turen gikk videre mot øst. Vi møtte ikke mange og de vi så hadde gamle russiske firehjulstrekkere eller Ladaer. Ingen lastebiler eller andre "normale" biler. Vi kjørte forbi noen landsbyer som nok hadde sett bedre tider. Husene var der og folkene var der, det ser idyllisk ut i pent sommervær men det er nok langt fra sannheten. Det ble etter hvert medbrakt lunsj etter veien og det var her Sigbjørn første gang oppdaget en rar lyd fra girkassa på 1200'n. Vi hadde ennå langt igjen ut til hovedveien så det var bare å kjøre på. Etter omtrent 20 mil med dårlig grusvei var vi ute ved M18, hovedveien mellom Murmansk og St. Petersburg. Det var en bensinstasjon, men de var tomme for 95 og 92 oktan bensin. Kun 80 oktan eller diesel. Syklene var så godt som tomme, sykkelen til Sigbjørn viste alvorlige symptomer, vi var sultne og trenge et sted å sette opp lavvoene. Nærmeste "by" var Loukhi, og der fant vi etter å ha kjørt forbi to ganger en bensinpumpe som i alle fall hadde 92 oktan. Så hadde vi da bensin, for å finne leirplass kjørte vi en kilometer tilbake på veien vi kom fra og fant et spor ut i skogen. Det ble leirplass sammen men en million mygg. Mat ble laget og gravøl for Sigbjørns 1200 drukket. Det var ingen tvil om at den ikke kunne kjøre langt videre for egen girkasse.
Tredje dag kjørte vi 250 km.
Neste dag kjørte vi inn mot Loukhi for å finne en måte å få hjem pasienten. Ved byens eneste pensjonat stoppet den helt. Finale. Vi gikk inn og tok en kaffe og kom i prat med noen som kunne litt engelsk. De var hjelpsomheten selv og hjalp å ordne transport for Sigbjørn og sykkelen til Murmansk. Derfra skulle de videre til Kirkenes der sykkelen gikk med Hurtigruta og Sigbjørn med fly. Takket være redningsforsikringen så dekket forsikringen hjemtransport, men turen til Sigbjørn var slutt.

Side 2: Louhi - St. Petersburg
Klikk for større bilder.

Baard og Sigbjørn er klar for avreise fra Ås.

På vei til Ole Kristian på Gjøvik.

Første camping i Lycksele.

Yeah, vi er på tur!

Vi traff flere som var på tur. 36 Harleyer ved Karesuando på vei rundt i Norge, Sverige, Finland og Danmark.

I Finland kom vi på grusvei - moro!

Russland bød på dårlig grusvei fra grensa.

Tommy knipser løs.

Det gikk unna tross dårlig vei.

Markering av stort hull i veien.

Det løsnet noen deler underveis.

Pause i finværet.

Teknisk trøbbel første dag i Russland.

Bensinstasjonen som var tom for 95 og 92 oktan.

Vi fant en pumpe med 92 oktan.

Villcamping i myggland.

Morrastemning.

Kaffe- og vente på bergingsbil-pause.

Sigbjørn og BMW'en forlater oss.

Siste bilde av fire på tur rundt Østersjøen.

 

En videosnutt fra turen.
Side 2: Louhi - St. Petersburg
Oppdatert 8 aug 2012

Til Tursiden...

Hovedside / Main page