Torsdag 28 September
Halfdan som snart er 5 år og jeg står på brygga i Oslo i regn og surt vær og venter på å komme ombord på Prinsesse Ragnhild. Vi har pakket med oss alt som skulle være nødvendig for en høsttur og stablet det inn i vår Serie I fra 1957. Det eneste vi ikke har tatt med er kortbukse og badetøy. Sommeren er da slutt, er den ikke?

Fredag 29 september
Vi ankommer Kiel vel en time for sent pga motstrøm og motvind og kjører i land litt over klokka 10. Det er lett å finne rett vei ut fra Kiel og vi setter kursen sydøst over retning Lübeck og Travemünde. Jeg vet etter en stund at tanken snart er tom og begynner å se etter et sted å fylle bensin, men finner ingen bensinstasjon. Litt senere er den tom. Helt tom, bilen fusker et par ganger og stopper helt, men et mer gunstig sted kunne jeg ikke funnet om jeg hadde lett etter det. Triller inn til en parkeringsplass ved siden av veien og finner fram reservekanna under førersetet. Heller den på under passasjersetet og kjører videre. Snart dukker en bensinstasjon opp og både tanken og reservekanna blir fylt opp. Ferden fortsetter mot Berlin. En stund senere blir vi stående i kø, men finner en koselig rasteplass og spiser lunsj mens køen snegler seg forbi.

 Lunsj i det grønne.

Vi har kommet inn i det som tidligere var Øst-Tyskland og holder oss på de mindre veiene. Standarden er bra, men det er en del veiarbeid særlig inne i byene. Her er det også til dels svært dårlig veidekke. 30 km/t er mer enn nok for gamle series I. Det tar lang tid på disse veiene, mens vi kjører gjennom Potsdam kommer mørket. Ennå er det nesten to timer igjen til vi er på treffplassen ved Kallinchen. I det vi nærmer oss treffer vi to gutter i en Defender som også er på plassen og de loser oss det siste stykket. Hadde båten vært i rute hadde vi nesten rukket frem i dagslys, men nå var vi der. Halfdan og jeg er dyktig slitne og trøtte etter en lang og varm dag i bilen. Vi setter opp Lillebror i mørket ved hjelp av en tysker med en Petromax. Litt senere sitter vi fremdeles i bare t-skjorta og spiser kveldsmat og medbragt sjokoladekake. Han sovner umiddelbart etter å ha kommet i soveposen. Ikke lenge etter er også jeg i seng, litt spent på hva vi våkner til når det blir dagslys.

Lørdag 30 september
Etter en god natts søvn våkner vi til nok en strålende dag. Nå ser vi også hvordan det ser ut rundt oss. Treffplassen ligger nede i en enorm sandgrop der vi befinner oss sammen med en mengde andre Land-Rovere.

 Treffplassen.

Halfdan kan nesten ikke vente med å finne frem lekene han tok med fra sandkassa hjemme. Han er snart i gang med å grave, lage veier i sanden. Det tar ikke lang tid før det kommer andre barn med på leken, at de ikke snakker samme språk ser ikke ut til å bekymre dem noe særlig.

 Halfdan fant fort noen å leke med.

Vi må supplere matkassa litt og reiser for å finne en butikk litt senere på dagen. I Kallinchen ser vi kun en baker så vi kjører videre til neste landsby. Der finner vi en blomsterbutikk, men det var ikke det vi trengte. Først etter flere landsbyer og et par mil finner vi et supermarked. Det er tydeligvis den eneste butikken i området for det er flere fra treffet som også er her og handler. Noen lokale i sine Trabanter er også der. Vi blir fortalt at Trabant er blitt et slags (anti-) statussymbol, i alle fall er de blitt populære igjen. Resten av dagen er vi på treffplassen. Og savner det eneste vi ikke tok med oss – kortbuksen. For denne dagen står ikke tilbake for en god Norsk sommerdag. Sol på en blå skyfri himmel, stille og varmt. Deilig. Det er vanskelig å tro at dette er siste dagen i september. Vi rusler rundt og ser på bodene som er satt opp, vurderer litt deler og utstyr men kommer frem til at vi egentlig ikke trenger noen ting. Kjøper da heller ikke noe. Tyskerne har kjøreskole som et punkt på programmet. Jeg står og hører og ser på dem en stund. Mine tyskkunnskaper er begrensede men jeg forstår raskt at det ikke er noe videregående kurs det er snakk om. Det går på helt elementære ting, og øvelsesbanen er heller ikke en utfordring av de største. En flat sandslette med noen hauger og groper på. Men bevares, Autobahn er det jo ikke. Og kjøre seg fast er det også noen som klarer så da er de vel fornøyd.

 Kjørekurs.

Søndag 1 oktober
Søndag , i dag sov vi til åtte. Halfdan var ikke så ivrig til å stå opp men måtte til slutt gi tapt for soveposen. Etter en bedre frokost var det satt avreise klokken 11 for en rundtur i distriktet for oss med Serie I. Dietrich var reiseleder men pga at bensinpumpen på hans tidlige 80” var gåen så måtte han bruke sin 170” i stedet. 170” er en 130” med en ekstra aksel og tilsvarende ekstra lengde.

 Dieters 170” med 80” på slep.

 Før avreise Series I søndagstur.

Nok om det, med på turen var en engelsk 86”, en nederlandsk 86”, en Minerva samt min 88”. Det var med andre ord svært få Serie I på dette treffet. Med unntak av oss som var på søndagstur var det en sveitsisk 80” som måtte reise tidlig for å komme hjem igjen via tog fra Hamburg. Tilbake til søndagsturen. Turen gikk først til Taupitz hvor vi så på Taupitz slottshotell som lå utrolig idyllisk på en halvøy ved en innsjø. Stedet hadde historie tilbake til 1300-tallet selv om det ikke var mye igjen av murene fra den tid nå. Vi var også innom stedets gamle kirke før vi reiste videre.

 Parkering ved Taupitz. Minerva, Engelsk 86” og Nederlandsk 86”.

 Utsikt utover sjøen fra Taupitz Slottshotell.

Turen videre gikk via en del bomturer til Brand hvor vi skulle besøke Cargo Lifter. Cargo Lifter er et selskap under oppbygging som skal bygge Zeppelinere for å transportere tungt gods luftveien. Markedet de ser for seg er for eksempel turbiner til avsidesliggende kraftutbygginger og andre store tunge ting som skal flyttes på. De har en produksjons- og vedlikeholdshall for Zeppelinerne under bygging som er verdens største selvbærende hall. Lengden er 360 meter og fri takhøyde er 100 meter.

 Inne hallen som fremdeles var under bygging.

 En skalamodell av Zeppelinerne som skal bygges.

Vi var på omvisning inne i hallen som nå var blitt tett, men som sagt ikke ferdig. Fra mesaninen vi sto på så vi noen lastebiler og gravemaskiner som så ut som leketøy der ute på gulvet som var under arbeid. Cargo Lifter holder forresten til på et område som var en av Sovjets største flybaser i Øst-Tyskland. Etter luftskipbesøket var det tid for en matbit så vi stoppet ved et lokalt gasthaus. Her var det nok ennå litt igjen av den østtyske ånd og effektivitet. Det tok oss over en time å få servert maten vi hadde bestilt enda vi hadde gjort helt standard valg fra menyen. På tur tilbake til Kallinchen fikk vi enda noen påminnelser fra tidligere tider. Veiene er enkelte steder utrolig humpete. Det er asfalterte veier som ser ganske greie ut, men Serie I avslører dem. Det humper og rister så det nesten ikke er sant. Og det aller verste er de brostensbelagte landsbygatene. 25 km/t er absolutt i overkant av hva som er behagelig.

Mandag 2 oktober
Når vi er så nære Berlin så må vi jo benytte sjansen til å se litt av byen også, og dette er dagen. Vi våkner til grått vær med litt regn i lufta, men tar med oss tøy som passer været og setter kursen mot byen. Vi kommer ut på Autobahn sørfra mot Berlin. Og for en Autobahn. Betongdekke som nesten henger sammen. Vi humper og rister oss nordover mens jeg gruer meg til neste dag hvor det må bli svært mye Autobahn kjøring. Vi passerer Berliner Ring og kjører mot sentrum, finner etter en stund et greit sted å parkere. Siden det ikke er dørlås på venstre dør har jeg aldri brydd meg om å låse den høyre heller. Det har gått bra før og vil nok gå bra nå også. Jeg bruker som jeg pleier kloa til å låse sammen clutchen og rattet, og så tar vi beina fatt med kartet i hånda. Første mål er Checkpoint Charlie og vi kommer fra den russiske siden og krysser over til den amerikanske.

 Minner fra tidligere tider.

Et par bilder senere fortsetter vi mot Brandenburger Tor. Og der havner vi midt oppe i en gedigen folkefest hvor gjenforeningen av Tyskland feires. Nå hadde solen kommet frem, og her er det tivoli, pølser, øl og en mengde feststemte mennesker. Vi blir gående å se på folkelivet og alle bodene med mat, suvenirer, klær og moro en lang stund.

 Brandenburger Tor.

Halfdan må kjøre karusell også. Etter å ha blitt noenlunde mettet her fortsetter vi tilbake gjennom Brandenburger Tor og oppover Unter den Linden. Berlin har en del kanaler flytende gjennom seg og på disse kanalene går det sightseeingbåter. Halfdan hadde så lyst til å kjøre en slik båt når han fikk øye på den men den første vi kom til hadde ikke plass til oss. Halfdan var nok ganske sliten etter mange timers trasking i byen og ble veldig lei seg. Etter litt overtalelse ble han med videre, og se det, i neste kanal lå det ennå en båt. Denne hadde plass, og vi fikk en times kanaltur rundt i byen.

 Egyptiske Museum.

Det som var mest tydelig var at Berlin er en by i forandring. Jeg overdriver ikke om jeg påstår vi så 100 heisekraner som drev med sine byggeprosjekter. Byggebransjen må ha gode dager her. Etter kanalturen var det ikke lang vei tilbake til bilen som stod og ventet på oss. Tilbake i Kallinchen pakket vi ned forteltet og alt annet vi kunne pakke ned før mørket kom. Om kvelden var det avslutning i storteltet med øl, brus og premieutdeling. Vi gikk forholdsvis tidlig til sengs med vekkerklokka på 05:00.

Tirsdag 3 oktober
Pip, pip, pip. Uff så mørkt det er og så trøtt en er klokka fem. Halfdan var helt bevisstløs, så han fikk sove 20 minutter til. Da måtte han opp så vi fikk pakket resten. Lillebror ble pakket ned i mørket på samme måte som den var blitt satt opp i mørket noen dager tidligere. Klokka seks var vi ute av porten og en drøy halvtime senere var vi igjen på Berliner Ring, dog en annen del enn vi var forrige dagen. Her var det flat asfalt og vi kunne holde kursen mot Kiel hvor båten hjem gikk klokken 14:00. Speedometeret viste sånn 70 – 90 så det gikk vel rundt 80 tenker jeg. Vi så en fantastisk soloppgang men ellers var det en heller begivenhetsløs tur. To tankstopp og litt mat var det vi unnet oss. Drøyt seks timer senere rullet vi inn i Kiel, sjekket inn og rullet om bord i Prinsesse Ragnhild igjen.

 Tilbake i Kiel.

Dusjen ble første stopp etter å ha kommet i lugaren, du verden så godt det var etter å ha levd på en medbragt 10 liters dunk siden sist vi var på samme båten.

Som en oppsummering så var det en flott tur. Været har mye å si på slike turer og det var langt bedre enn forventet (fryktet). Det gikk veldig bra med Halfdan og meg alene, men det var egentlig forventet. Bilen gikk bra, det var også forventet selv om man aldri helt vet med gamle biler. Berlin var bedre enn forventet, det var nok mye på grunn av feiringen ved Brandenburger Tor og båtturen vi tok. Kontakten med de andre på treffet var omtrent som forventet. Som eneste skandinaver og med Serie I så fikk vi mer oppmerksomhet enn den gjengse tysker i Defender. Den flotte turen på søndag og kontakten med de som var med der hadde vi ikke fått om vi hadde tatt 110ern nedover. Siden Halfdan la seg i 21-tiden så ble det jo heller ikke så mye natteliv på meg heller, men slik er det bare å ha med barn på tur. Forbruket på bilen lå på ca 1,4 liter pr mil, kanskje noe over forventet, men så gikk det ”radig” tilbake også da. I tillegg drakk den 1,5 liter olje på de 110 milene vi kjørte på hele turen.

Oppdatert 07 nov 2000

Tilbake