I 2003 har Gunnhild og jeg vært gift i 10 år, og vi hadde snakket en stund om å ta en langweekend i en storby. Vi har vært i Paris flere ganger før og tenkte på å reise tilbake dit, men det ble ingen tur til Paris. I stedet ble det påsketur til Berlin. Påsken var sen i år, og en tur til Berlin kunne kombineres med cruise fra Oslo til Kiel og så motorsykkel videre frem og tilbake til Berlin. Slik ble det.
Ungene ble plassert hos besteforeldrene og tirsdag i påskeuka reiste vi. BMWen var pakket og været var fint, endelig skulle vi komme av gårde. Men hvor lenge var Adam i Paradis? Allerede før ankomst Hjortneskaia mistet motorsykkelen helt futten. Problemet viste seg raskt så snart vi stoppet, bremseskiva bak var meget varm, bremsene lå på. Etter en stopp slapp de taket, men da var det heller ingen brems igjen der bak. Men hva hadde skjedd? Vi hadde ikke tid til å gjøre noe med saken der og da, så vi trillet om bord på Kronprins Harald og installerte oss på lugaren.

Ved hjelp av Opplysningen fant vi nummeret til BMW forhandleren i Kiel og ringte dit. Min tysk er ikke veldig bra, så jeg var meget fornøyd da en engelsktalende tysk dame tok telefonen. Jeg forklarte problemet og spurte om vi kunne komme neste dag, og det var bare å komme det.
Etter en behagelig båtreise trillet vi i land i Tyskland og satt kursen for forretningen. Jeg har vært der en gang for noen år siden og visste omtrent hvor jeg skulle, men klarte likevel å kjøre feil ut på Autobahn. Det var bare å fortsette til første avkjørsel for å snu tilbake mot Kiel igjen. Vi fant frem og kjørte til verksteddøren og forsøkte igjen å forklare situasjonen. Damen vi snakket med dagen før dukket opp og maken til service trodde jeg ikke fantes. Etter kort tid var sykkelen på benken og problemet var lokalisert. Det var bremsepumpen som hadde korrodert og således sluttet å fungere. Den hadde de ikke på lager, men det var ikke noe problem. Mekanikeren hentet en splitter ny Dakar i butikken og lånte det han (jeg) trengte. Etter at de hadde prøvekjørt var det bare betalingen som gjenstod. Men, ooops, de tok ikke utenlandske kort. Ville ikke betale de 3% som banken skulle ha. 214,24€ skulle de ha, men verken Visa eller Mastercard. Men da jeg kom med mine 200€ i cash som var ment som ”lommepenger” for hele turen var det greit.

Så, tre timer etter planen kom vi ut av Kiel og satt kurs for Lübeck via de små veiene. Siden vi ikke hadde mer cash, måtte vi på minibankjakt før vi kunne få noe å spise. Nå skal jeg ikke klage på varmen så tidlig på året, men det var varmt å traske rundt i altstadt for å finne den minibanken. Omsider dukket den opp, og vi kunne spise en sen, velfortjent lunsj. Turen gikk som planlagt videre på de små veiene mot Schwerin. Rett etter Lübeck havnet vi i kø på en av disse små veiene. Og med F/GS sidevesker i bred modus, smal vei med tett trafikk i mot var det ikke moro å prøve å snike så mye heller. Omsider løste køen seg opp og vi fortsatte mot Schwerin og BMW forhandleren der. Kanskje de hadde den tankveska jeg ønsket meg som de ikke hadde i Kiel? Vi fant sjappa, men noen tankveske hadde de ikke der heller. Nå begynte det å bli sent og vi hadde fremdeles 20 mil igjen til Berlin. Slitne var vi og frem ville vi. I følge noen lokale ved BMW sjappa var raskeste vei til Berlin Autobahn 24. Ingen overraskelse akkurat så vi fulgte skiltene mot 24. Og havnet selvfølgelig feil vei ut av byen med minst en halvtimes ekstra tur som resultat.
Etter noen mil på Autobahn med meget følbar motvind ble vi enige om å ta av for å følge Bundesstrasse 5 inn mot Berlin som først planlagt. Vi fant 5 og fulgte den gjennom endeløse alleer, alle merket med fareskilt for å kræsje med trærne. Etter en lang dag kom vi til hotellet i en sidegate til Kurfürstendamm litt før 22:00, ganske så slitne.
Neste dag kom med samme solskinn som dagen før. Etter en god frokost skulle vi ut å se Berlin. Noe spesielt mål for dagen hadde vi ikke, så da det kom en sightseeingbuss forbi ble vi enige om å hoppe på. Det var en toetasjes buss med cabriolet i andre etasje hvor vi satt oss til rette, tok på hodesettet og fant frem skandinavisk språk. Billetten gjaldt for hele dagen, og vi kunne gå av og på som vi ville. Etter en stund hoppet vi av og gikk om bord i en sightseeingbåt på Spree. Her var det båtføreren som var guide og han snakket kun tysk, og fort gikk det også. Etter en time med Berlin fra elven gikk vi på bussen igjen og ble med til Brandenburger Tor. Her gikk vi gjennom og satt oss på en fortauskafe på Unter den Linden for lunsj. På bussen igjen, nå ble vi med til Charlottenburg Slott hvor vi gikk til en BMW forhandler for å gjøre et siste forsøk på å få tak i tankvesken til BMWen. Og alle gode ting er tre, her hadde de den på lager. Jeg ble drøye 100€ fattigere og en tankveske rikere. Vi satt oss på nok en fortausresturant for en is og brus før vi hoppet på bussen tilbake til Kurfürstendam. Litt senere på kvelden fant vi en trivelig tysk restaurant med skikkelig tysk mat før vi avsluttet kvelden på Hard Rock Café.


Neste dag var vi i frokostsalen før de åpnet kl. 07:00. Etter den lange turen til Berlin tok vi ikke sjansen på å miste båten fra Kiel kl. 13:30 samme dag. Litt over halv åtte var vi på sykkelen med kart over Autobahn på plass i den nye tankveska. Når vi var kommet godt ut av byen var det veldig mange biler på veien og det gikk ikke spesielt fort. Jeg var litt bekymret for fullstendig stopp, erfaring fra en langfredag med endeløse køer på en annen Autobahn for en del år tilbake dukket opp i bakhodet. Men det gikk bare litt smått en stund før det løste seg opp, det største problemet ble en kald nordavind rett inn fra høyre. Med to på sykkelen, sidevesker, toppboks og tankveske hadde vinden nok å ta tak i. Vi holdt rundt 120 og etter en stund nærmet vi oss Hamburg og avkjøringen mot Kiel. I god tid før båten skulle gå var vi på plass på Norwegenkai.
Nå var det bare en avslappende båtreise før vi igjen var i Oslo. Vi spiste for øvrig middag på bordet ved siden av Pål Anders Ullevålseter på båten hjem. Han var på hjemvei fra Tunis hvor han hadde vært og tatt en femte plass i rallyet som gikk der nede. Det er godt vi alle har forskjellige ambisjoner, en tur langs landeveien til Berlin og tilbake hadde nok ikke vært helt i hans ånd.
 
 
 
 

Oppdatert 24 apr 2003

Hovedside / Main page