I Hengersberg skulle vi ut på A3 nord-vestover. Jeg lå først og hadde akkurat passert gjennom dorfen da det plutselig ikke var noen motorsykler bak meg. Jeg stoppet på veikanten, det samme gjorde bilen som lå bak meg. De forklarte at bakhjulet på en av de andre motorsyklene gikk i siksak... Jeg snudde og kjørte tilbake og fant de to andre stående inne i dorfen. Det var Ole Kristians KTM som ikke var frisk. En rask undersøkelse viste at hjullageret på bakhjulet hadde rullet sine siste meter. Jaha. Klokken tre en lørdag ettermiddag. Gode råd så ut til å bli dyre. En nærliggende bensinstasjon og bilforhandler kunne låne oss verksted men uten lager hjalp det ikke så mye. Det ble ringt og sjekket over en lav sko, før vi fikk beskjed om at vi kunne reise til et mc-verksted ved Deggendorf å få hjelp. Det var 15 kilometer unna, hjulet ble festet på Steins KTM, og Ole Kristian og jeg reiste for å fikse hjulet. Så enkelt var det ikke, skulle det vise seg. Vi fant frem og kom inn, men det var ingen KTM-forhandler vi hadde blitt sendt til. Og lager som passet hadde de ikke : - (  Vi fikk ut det havarerte lageret, men var ellers like langt. Mens vi hadde vært borte hadde Stein vært og spist på en restaurant og klart det vi ikke fikk til via verkstedet, nemlig få tak i en varebil. Etter å ha vurdet å sette igjen KTMen og endel bagasje for å sitte på med Stein hadde Ole Kristian forsøkt å få tak i en varebil via verkstedet vi var på. Stein hadde fått tak i varebil som kunne hentes i Deggendorf bare de fikk gjort den klar. Mørkt var det blitt, kaldere hadde det blitt og sultne var vi, så vi gikk for å spise mens vi ventet på at bilen kunne hentes. Og reiste så til Europcar for å hente varebilen som skulle stå klar. Men det var ingen varebil som stod og ventet, men en 7,5 tonns MAN kassebil! Med fartsbegrenser satt på 80 km/t. Og minst 80 mil til Kiel. Stein og jeg kjørte så sakte vi kunne på motorveien mens lastebilsjåfør Ole Kristian stadig ble lenger bak på vei tilbake for å lesse opp KTMen. Når alt var lesset på så var det bare såvidt litt last innerst i hjørnet på bilen. Sent var det blitt og vi ble enige om å kjøre til første skilt som viste vei til en seng før vi stoppet for natten. Den dukket opp i form av Etap Hotel i Regensburg hvor det ble tre singelrom. Et til lastebilsjåføren, et til syke Stein og et til meg.
Neste dag var det bare å sette kurs nordover. Og med gårsdagens havari i friskt minne var vi glade for at vi hadde kommet oss av gårde som vi gjorde. Selv om ting ordnet seg p åsitt vis så tok det oss fem timer med plunder og heft. Turen til Hamburg som var dagens mål kunne blitt meget strabasiøst om vi skulle brukt samme tiden etter å ha kommet sent ut fra treffet. Vi skilte lag med lastebilen og ble enige om å møtes i Hamburg i kveldingen. Stein og jeg fulgte A3 videre mot vest til vi kom til A7 nordover. De første 40 milene gikk med kun en bensinstopp. Været var fremdeles gnistrende. Sol, kaldt og tørre veier. Ved Kassel ble det lang lunsj. En telefon til lastebilen fortalte oss at han hadde tatt en annen vei oppover. Han fulgte A9 mot Leipzig, så da ville vi uansett ikke se mer til ham på en stund. Etter å ha kjørt autobahn ennå en stund tok vi av etter Hannover og fulgte bundesstrasse mot Celle. En litt triveligere vei som går paralellt med motorveien oppver. I Celle ble det en runde i gamlebyen samt en kopp varm sjokolade på en cafe. Hamburg nærmet seg og vi måtte finne et sted å bo den siste natten. Hvor skulle vi bo? Vi fulgte skilt mot messeområdet for å se om vi fant noe der. Og det gjorde vi. Et passe lugubert hotell drevet av en tyrker. Bad og do i gangen. Billig. Plass til lastebilen var det også. Problemet var bare den at sjåføren på lastebilen ikke fant oss. GPSen nektet å vise gaten der vi bodde. Ikke fant han noe annet i nærheten heller. Min gamle GPS av samme fabrikat fant gata uten problem, men det hjalp jo ikke. Jeg var jo der og trengte egentlig ikke vite hvor jeg var. Etter å ha kjørt gate opp og gate ned ga faktisk lasebilsjåføren opp og reiste heller til den KTM-forhandleren han hadde funnet litt lenger nord i byen. Stein og jeg som hadde ordnet både hotellrom og parkeringsplass, og så ga han opp. Ja ja. Vi som fremdeles var på motorsykkeltur fikk gjøre det beste ut av det. Hotellet lå ikke så langt unne Reeperbahn, der hadde hverken Stein eller jeg vært tidligere, så det var nå eller aldri. En syndigere kilometer skal en nok lete lenge etter. Tilbudene kom gående mot oss, men vi holdt unna. Mat måtte vi ha, og det fikk vi litt lenger opp i samme gate. Uten tilbehør.
Mandag. Vi var i Hamburg, båten gikk fra Kiel i to-tiden. Det var tid nok, så vi reiste for å finne igjen Ole Kristian. Etter litt villedning fra min gamle GPS så fant vi både KTM butikken, lastebilen og sjåføren. Han hadde fått sykkelen inn på verkstedet i det de åpnet, så den var snart kjørbar igjen. I og med at han hadde avtalt å levere lastebilen i Kiel så ble KTMen lastet opp igjen for å kjøre de siste 10 milene til Kiel. Igjen kom Stein og jeg først frem, og når vi ringte Ole Kristian var han veldig kort i telefonen og la på. Han ringte tilbake litt senere. Politiet hadde stoppet ham og forklart at det ikke var lov å prate og kjøre samtidig. Og spurt om han hadde Euro? Det hadde han ikke, og hadde sluppet bot. Bilen og alle papirer ble sjekket og han hadde fått lov å kjøre videre. I Kiel ble MANen levert, og Ole Kristian lettet med flere kilo. Endelig kvitt bilen og motorsykkelen virket igjen. Vi trillet ombord på samme Kronprins Harald som vi hadde kommet med fire døgn tidligere. Sammen med oss var det tre tyskere som skulle til Norge på vintertur og Krystall-Rally, de synes vel det var litt rart å se nordmenn på vintertur til Tyskland.
Etter en helt grei båttur kom vi til Oslo tirsdag morgen. BMWen hadde markert litt på båten også. Oljelekkasjen ble holdt øye med, men det ble ikke værre. Litt olje som rant ned når den ble satt på støtta, men lekkasjen hadde ikke vørt stor. 200 mil uten at det var behov for å fylle etter olje.
Var det så verdt turen? Ja, det var det. Elefanttreffet er en utrolig opplevelse. Men det er langt, og det kunne vært mye mer vær enn hva vi hadde. Vi får vurdere å komme tilbake til 100-års jubileetet eller noe slikt.

Been There, Done That.

Hjemveien har startet.                   Ideelle forhold for å reise på         Dagen er perfekt...                      ... så lenge det varte.
                                                    motorsykkeltur.

Oppdatert 11 feb 2006.

Til Tursiden...

Hovedside / Main page